Begrepet Essens forståes best om vi ser det i forhold til begrepet personlighet eller ego. Et menneske består av både essens og personlighet. Essensen er det som er menneskets eget, det som er ekte og sant, de smakene og preferansene vedkommende ble født med og som aldri kan tas bort fra ham eller henne.
Vi har en indre og en ytre verden, den indre er den virkelige verden, den vi blir født med. Den er der alltid. Det er det vi kaller Essens. Den ytre verden er den vi møter gjennom sansene våre. Personligheten vår har blitt til gjennom møtet med den ytre verden.
Først er det bare Essensen og kroppen. Da er Essensen aktiv. Det neste som skjer er at det gradvis begynner å forme seg et beskyttende lag rundt Essensen. Dette kaller vi Personligheten eller egoet. I mellomtiden fortsetter kroppen å vokse. Regelen er derfor dessverre at mennesket ikke utvikler seg videre. Menneskets kropp fortsetter å vokse mens Essensens stanser opp på et tidlig stadium og forblir uutviklet etter bare en kort vekstperiode. På denne måten vokser og utvikler Personlighetslaget rundt Essensen seg tykt og sterkt og overtar styringen. Personligheten som egentlig skulle beskytte Essensen slik at den kunne utvikle seg har tatt styringen og hindrer dermed Essensen i å vokse.
Tyngdepunktet i menneskets bevissthet beveger seg dermed mer og mer over i det ytre beskyttende laget vi kaller Personligheten og som formes av de reaksjonene og strategi-mønstrene vi lærer oss for å overleve og delta i livets skiftende situasjoner. Disse mønstrene og strategiene formes også ved hjelp av imitasjon. Vi etterligner andres mønstre for å oppnå den samme posisjon og trygghet som våre forbilder.
Mennesket beveger seg på denne måten med bevisstheten fra det det engang var, utover til noe som det ikke er eller for å si det på en annen måte; mennesket utvikler seg til noe som ikke er dets egentlige opprinnelige selv. På denne måten blir Personligheten aktiv og Essensen passiv.